Lederskap er omstridt. Kristne er uenige om hvordan menigheten skal organiseres. Skal den ledes av en pastor, av menighetsmøtet, av et valgt råd, av ordinerte menn eller også kvinner? Apostolisk lederskap er et begrep som vekker sterke positive og negative følelser. Mange andre adjektiver brukes for å karakterisere det rette lederskapet: Målorientert lederskap, åndelig lederskap, relasjonsorientert lederskap, teamorientert lederskap, pastoralt lederskap og apostolisk lederskap for å nevne noen adjektiver.

Forskning som omfatter 15 000 menigheter i verden, derav vel 200 i Norge kaster litt vitenskapelig lys inn i den tåken som ligger over diskusjonen om lederskap. Denne forskningen gjelder små og store menigheter, voksende og minkende, forfulgte og statsstøttede, karismatiske og ikke-karismatiske. Hvilket lederskap er det som preger de voksende og sunne menighetene blant de 15 000 i verden og 200 i Norge?

Det er ikke først og fremst åndelig lederskap som trengs, men lederskapet skal ha åndelig dømmekraft. De skal elske Jesus mer enn de andre? (Joh 22,15), leve i  Guds ord og være ærlige forbilder. Det er ikke først og fremst et autoritært lederskap, men vi behøver et lederskap som leder. Altfor mange menighetsråd og eldsteråd er ikke et overordnet lederskap for alt som skjer i menigheten. De tar ikke ansvar for f.eks. barnearbeid og lovsangstjeneste slik at lederne for dette får ryggdekning og evaluering fra menighetens viktigste lederskap. Ordet ledere forekommer forøvrig aldri i entall (leder) i Bibelen, ei heller i bestemt form flertall(lederne). Ledere forekommer bare tre ganger i forbindelse med menighet. Alle tre gangene er i Hebr. 13 (v.7, 17 og 24).

Det er ikke først og fremst relasjonsorientering som preger lederskapet i voksende menigheter, men lederne skal være glad i hverandre og i menigheten. Treenigheten viser at lederskap handler om relasjoner. Paulus er påpasselig med å takke for menighetene, også for menigheten i Korint som han sleit med (1 Kor 1,4). Prestene i voksende menigheter er mer relasjonsorientert enn kolleger i menigheter med tilbakegang. De er også mer personorientert og teamorientert enn prester i menigheter med tilbakegang. Likevel er ikke prester i voksende menigheter typiske kontaktpersoner som legger stor vekt på samvær med enkeltpersoner.

Det er ikke først og fremst et demokratisk lederskap vi møter i sunne menigheter, men lederskapet skal lytte til ros og ris og ta hensyn til menighetsmøtet. En leder kan ha tre posisjoner i forhold til dem han/hun leder: Bak, sentrum og foran. Alle disse stedene er nødvendige. Lederen bak er sterk på omsorg og barmhjertighet og er opptatt av dem som faller utenfor. Hun har et ønske om å unngå konflikter og konfrontasjon. Lederen i sentrum er ogs? demokratisk og er sterk i dialog, tar lett hint og er opptatt av team. Om lederen bare g?r foran, s? blir visjonen og strategien klar, men det er ikke sikker at menigheten f?lger.

Det er heller ikke den pastorstyrte menighet som vokser lettest og er sunnest, men menigheten kan ikke v?re uten et tydelig lederskap. Om ikke pastoren har ledergaver og er preget av ?ndens frukt (Gal 5,22-23), s? er dette en farlig form for menighetsorganisering.

Det apostoliske lederskapet er heller ikke det typiske ved voksende og sunne menigheter, men et lederskap m? v?re n?degavebasert. Det er ogs? en fordel for den lokale menigheten ? v?re knyttet til et lederskap/nettverk utenfor enten det kalles tilsynsmenn eller lederskapskonferanse.

Utrustende lederskap
Den nevnte forskningen viser at det er et utrustende lederskap som fremmer kvalitet og vekst. Det er et utrustende lederskap som i st?rre grad preger sunne og voksende menigheter enn svake menigheter i tilbakegang, Utrustende er det mest presise adjektivet, men utrustende st?r ikke i motsetning til de andre formene for lederskap. Adjektivet overrasker ikke, for Paulus understreker at Gud satte apostler, profeter, evangelister, hyrder og l?rere for ? utruste de hellige s? de kan utf?re sin tjeneste (Ef 4,11-12).                                

1. ? st? sammen, ha en felles hensikt er utrustende
I hvilken grad pastor og menighet arbeider for det samme, st?r for det samme og passer sammen er et element i utrustende lederskap. Mange konflikter i lederskap skyldes for store forskjeller her. For ? st? sammen p? en bedre m?te beh?ver lederskapet ? formulere menighetens visjon/hensikt, redusere antallet aktiviteter og anvende Guds livslover: Innbyrdes avhengighet, Multiplikasjon, Omforming av energi, Gjenbruk, Gjensidig fordel (Symbiose) og Funksjonalitet (Evnen til ? b?re frukt). Se heftet ?Av seg selv?-prinsippene, (K-vekst forlag)

2. ? dele tjenesten (multiplikasjon) er utrustende
I hvilken grad delegeres og deles tjeneste med andre? Gj?r lederne heller arbeidet selv enn ? delegere det til andre? I hvilken grad utvikles nye ledere? Kjenner lederne sine egne n?degaver og dermed ogs? de begrensninger og gaver som de ikke har? Er medleder-prinsippet i bruk? Alt levende formerer seg. En celle blir to celler, 2 blir 4, 4 blir 8, 8 blir 16 osv. Vi tar det som en selvf?lge i naturen at alt liv som f?des, skal vokse, modnes og formere seg. Flere hundre norske menigheter har gjennomf?rt Alpha-kurs som er en innf?ring i den kristne tro. Hver kveld brukes det n?rmere en time til ? samtale i grupper. Multiplikasjon som prinsipp brukes i Alpha-kurset. En gruppeleder skal alltid ha en assistent/medleder med seg i gruppen. Et m?l er at assistenten selv skal kunne lede en gruppe p? det neste Alpha-kurset. I beste fall kan menigheten p? den m?ten tilby dobbelt s? mange grupper p? kurs nummer to som p? det f?rste kurset.

3. ? v?re en medvandrer/mentor er utrustende
I hvilken grad ?nsker ledere selv ? bli utrustet? S?ker ledere selv r?d og regelmessig veiledning n?r det gjelder egenutvikling og menighetsutvikling? Jesus s?, trodde p? og utviklet enkeltmennesker. Han benyttet b?de det store fellesskapet, sm?gruppene og medvandringen med den enkelte. Menighetene ser behovet for storsamlingene og i ?kende grad har de livsn?re gruppene f?tt st?rre betydning. Medvandring er den mest ?usynlige?av disse tre. En utrustende lederskap s?ker selv medvandere og er selv mentorer f.eks. for yngre kristne . Mye utrustning skjer lettere p? tomannsh?nd enn fra talerstolen med forkynnelse og forb?nn. Medvandring er ikke kun for ledere. Alle kristne har noe ? gi og noe ? f?. Den vanskeligste form for lederskap er ? lede seg selv. Derfor er karakteren langt mer avgj?rende enn evner og gaver n?r ledere beskrives i Den nye testamente (1 Tim 3).

Hvem har de mest utrustende lederne?
Mer enn 200 menigheter har gjennomf?rt en unders?kelse om menighetens sunnhet. [i] Da unders?kes kvaliteten p? disse omr?dene: Utrustende lederskap, N?degavebasert tjeneste, Engasjert trosliv, Funksjonelle strukturer, Inspirerende gudstjeneste, Livsn?re grupper, Behovsorientert evangelisering og Varme relasjoner. Disse menighetene kommer fra alle evangeliske kirkesamfunn og 10 av 11 bisped?mmer. S? mange menigheter fra Frikirken, Metodistkirken og Misjonsforbundet er representert i unders?kelsen at den er representativ for disse tre kirkesamfunnene. Unders?kelsen sier alts? noe sant om alle menighetene i disse kirkesamfunnene. Tabellen nedenfor viser resultatet av undes?kelsen. Kvaliteten til Utrustende lederskap betegnes med et tall, og jo h?yere tallet er, jo sunnere er menighetens Utrustende lederskap.

Frikirken har et sunnere utrustende lederskap enn de to andre kirkesamfunnene. Dette kommer fram p? flere m?ter. Gjennomsnittssk?ren er tydelig h?yere i Frikirken enn i Metodistkirken og Misjonsforbundet. Det er sjeldent menighetene har et svakt lederskap og et sunt lederskap er vanligere i Frikirken enn i de to andre kirkesamfunnene. Hva s? med de andre frikirkelige samfunnene, bedehusene og Den norske kirke? Her er ikke antall menigheter representativt for kirkesamfunnene, men s? langt antyder unders?kelsen at Den norske kirke, Indremisjonsforbundet, Adventistsamfunnet, Baptistsamfunnet, Frelsesarmeen og Pinsebevegelsen preges av et middels utrustende lederskap, svakere enn Frikirkens. Unntaket er Normisjonens byforsamlinger (IMI-kirken, Norkirken i Bergen, Storsalen o.a.) og menighetene i Kristent fellesskap som preges av sunne lederskap.

Hvorfor har Frikirken mer utrustende ledere?

Et mer dynamisk kirkesamfunn
Frikirken er etter min oppfatning det mest moderne kirkesamfunn av de historiske kirkesamfunnene. Det viser seg p? mange m?ter n?r vi sammenlikner Frikirken med andre kirkesamfunn: Mange av menighetene er sunne menigheter med et sunt lederskap. Mange menigheter gjennomf?rer Alphakurs, kirkesamfunnet planter nye menigheter, mange pastorer s?ker nye impulser n?r det gjelder menighetsutvikling, kirkesamfunnet arbeider systematisk med forandringsprosesser i menighetene knyttet til Naturlig kirkevekst, menighetene tar imot et bruktbart antall nye medlemmer. Det er alts? et sterkere driv og en st?rre gl?d i mange av menighetene og i kirkesamfunnet enn tilfellet er i de andre frikirkelige samfunnene og Den norske kirke.

En bedre organisering
Frikirken har organisert lederskapet sitt bedre enn de andre kirkesamfunnene. Frikirken har en tydelig organisering. Alle vet at eldster?det er menighetens fremste lederskap. Eldster?det er preget av kontinuitet ved at medlemmene i stor grad er de samme i ?r etter ?r. Eldster?det best?r gjerne av 3-7 menn som m?tes hver 14. dag. Pastoren g?r inn i eldster?det som en medeldste og blir ofte i praksis er den fremste blant likemenn. I Metodistkirken og Misjonsforbundet er det langt mer utydelig hvem som er menighetens fremste lederskap. I Metodistkirken hviler for mye p? presten og hans/hennes n?degave til ? lede. I Misjonsforbundet er ?rsm?tet og menighetsm?tet overordnet styret. Det gj?r det uklart hvem som er menighetens fremste lederskap. Styret preget ofte av stor utskifting av medlemmer og korte valgperioder. Styret ser gjerne p? seg selv mer som et forvaltningsorgan enn som et utrustende lederskap. Pinsebevegelsen preges av sv?rt store forskjeller mellom menighetene. Det er et stort antall menigheter som preges av gamle dagers arbeidsformer, mens et ?kende antall menigheter er ?pne for nye impulser n?r det gjelder fornyelse og menighetsvekst. Den norske kirkes menigheter sliter ofte med uklare ansvarsforhold mellom kirkeverge/daglig leder, sokneprest og menighetsr?d.

Konklusjon
Det er utrustende lederskap som preger voksende og sunne menigheter. Jeg h?per at dette faktum kan bygge bro over noe av den uenigheten som gjelder lederskap. Utrustende lederskap er et tydelig lederskap slik at menigheten erfarer at den har et lederskap som leder i gavnet og ikke kun i navnet. Utrustende lederskap preges ogs? av kontinuitet. Det er ikke et styre som stort sett skiftes ut med jevne mellomrom. Utrustende lederskap er ogs? ?pent for ? l?re og forandre seg. Det st?r sammen, deler tjenesten og er medvandrere med andre kristne.
  

Andre artikler:

• Innholdsoversikt
• Naturlig menighetsutvikling og Saddleback (Målrettet menighet)
• Naturlig menighetsutvikling og ALPHA-kurs
• Nådegavetesten i
  Trondheim Frikirke