- En hovedårsak til at pinsebevegelsen har stagnert når det gjelder medlemstall, er at det i en periode ble dannet få nye menigheter, sier kirkevekstforsker Ommund Rolfsen. Han tror en kombinasjon av åndskraft og diakoni kan gi pinsebevegelsen - som i år runder hundre år - ny vekst.

Ommund Rolfsen intervjuet av Ole Andreas Husøy, KPK

Rolfsen sier erfaringen viser at frikirkelige samfunn må danne nye menigheter for å øke medlemstallet. Nye menigheter vokser i medlemstall den første perioden gjennom overgang fra andre menigheter og trossamfunn og gjennom omvendelser. Etter at veksten utenfra har stagnert, vil menigheten likevel vokse en tid gjennom indre vekst fordi menighetsmedlemmene får barn. Etter ytterligere en tid flater denne økningen ut og går over i tilbakegang, dersom det ikke dannes nye menigheter og nye familier slutter seg til menighetene.

Dynamisk start
Pinsebevegelsen hadde en dynamisk, nesten eksplosiv planting av nye menigheter fra starten i 1907 og fram mot 2. verdenskrig. Etter 2. verdenskrig gikk utviklingen tregere, særlig i tiåret fra 1956-1966 da det bare ble dannet fire nye pinsemenigheter her i landet. Etter den tid har veksten i antall nye menigheter tatt seg opp, og i årene 1997-2006 ble det dannet 27 nye pinsemenigheter. Det er den tiårsperioden etter krigen hvor det er dannet flest nye pinsemenigheter i Norge. Fortsetter denne utviklingen, kan det gi ny vekst for pinsebevegelsen. Men Rolfsen påpeker at medlemmene i en del av de eldre pinsemenighetene har høy gjennomsnittsalder, og det skal derfor dannes en del nye menigheter for å oppveie bortfallet av de gamle medlemmene.

Han viser til Den Evangelisk Lutherske Frikirke som det frikirkesamfunnet i Norge som har lykkes best med å danne
nye menigheter de senere år. Det har ført til at Frikirken opplever en viss medlemsøkning etter en periode med tilbakegang.

Styrke og svakhet
- Hva ser du som pinsebevegelsens styrke og svakhet?
- Pinsebevegelsens styrke er deres trosliv. Når vi sammenlikner
pinsevenner med andre kristne, har pinsevennene større glede av å lese Bibelen for seg selv, og Bibelen betyr mer i dagliglivets avgjørelser. Bønnestundene er også mer inspirerende for pinsevennene.

Skulle jeg peke på en svakhet, er det at de er svakere på grupper enn det mange andre kirkesamfunn er. Pinsevennene er glade i møter - gode møter der Gud er nær. De legger vekt på hva Gud gjør med det enkelte mennesket, både når enkeltmennesket deltar i møter og når det er i sitt "lønnkammer". Men de har ikke samme tradisjon i å etablere mindre - livsnære - grupper, der det enkelte mennesket kan bli sett og hørt i et lite fellesskap.
Man mangler gruppen som et fellesskap mellom det store møtet og enkeltmennesket, sier Rolfsen.

Kraft og diakoni
- Hva mener du om utvikingen i antall pinsemenigheter de nærmeste årene?
- Jeg tror økningen vil fortsette. Pinsevennene kommer til å plante mange menigheter både blant nordmenn og
innvandrere. Pinsebevegelsens framtid henger sammen med Den Hellige Ånds kraft og nærvær knyttet til diakonalt arbeid. I mindre grupper møtes det kraftfulle og det diakonale. Jeg mener pinsebevegelsen er avhengig av begge deler. De livsnære gruppene forener kraften og omsorgen, det guddommelige og det menneskelige, Når pinsebevegelsen er på sitt beste, forener den åndskraft og diakoni, slik som da Evangeliesentrene startet. - Det er ingen tvil om at Evangeliesentrene har bidratt til en fornyelse av pinsebevegelsen, sier han.

Andre artikler:

• Innholdsoversikt
• Betydningen av utrustende lederskap
• Naturlig menighetsutvikling og Saddleback (Målrettet menighet)
• Naturlig menighetsutvikling og ALPHA-kurs
• Nådegavetesten i
  Trondheim Frikirke