Menighetsprofilen er ikke kjernen i Naturlig menighetsutvikling (NaMu). Som nasjonal leder for naturlig menighetsutvikling er jeg overbevist om at det er en sammenheng mellom kvaliteten til en menighet og den tallmessige veksten menigheten opplever. Den svenske pinsevennen Peter Halldorf uttrykker også min oppfatning når han skriver: ”Den kvalitative veksten, disippelskapets foredling ved Åndens liv, er hemmeligheten til den kvantitative menighetsveksten” (Peter Halldorf: Åndens folk, s.147). Dette er kjernen i NaMu og er en overbevisning som jeg vil kjempe for.

Kjernen i NaMu er altså ikke menighetsundersøkelsen. Den er nyttig slik et termometer er nyttig for å måle helsen. Ingen har prøvd NaMu bare ved å gjennomføre menighetsprofilen. Man blir ikke sunnere av å bruke et termometer. Ulike NaMu redskaper er gode, men skal ikke forveksles med kjernen i NaMu. Ei NaMu-bok, vekstkraften Multiplikasjon eller kvalitetstegnet Livsnære grupper er nyttige redskaper, men de er ikke det grunnleggende i NaMu. Derfor skal ikke menighetsprofilen opphøyes, men brukes som et nyttig redskap; et redskap som åpner menighetens øyne slik et termometer åpner pasientens øyne.

Menighetsprofilen er et troverdig redskap.
Om menighetsundersøkelsen bare er et redskap, skal den likevel være så nøyaktig og relevant som mulig. Redskapets kvalitet er viktig. NCD internasjonalt har i omkring tjue år vært lidenskapelig opptatt av å bruke samfunnsvitenskapelige metoder i menighetsutvikling. Det dreier seg altså ikke om naturvitenskapelige metoder, men verktøy som brukes av fag som sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap o.a.
Som magister i sosiologi vet jeg at mange samfunnsvitenskapelige metoder og undersøkelser kan være til nytte for menighetene. Samtidig har jeg et avslappet forhold til hvor nøyaktig og relevant bl.a. undersøkelsen til NCD internasjonalt er. Jeg står ikke på barrikadene for å forsvare menighetsprofilens vitenskapelighet til siste desimal. Derfor spør jeg alltid menigheten når jeg presenterer profilen: ”I hvor stor grad stemmer denne menighetsprofilen med deres eget inntrykk av menigheten?” ( Med statistikkens ord: Hvor høy validitet har undersøkelsen etter deres mening?) Svaret er som oftest at menighetsprofilen setter navn og tall på de inntrykk de selv har. Innvendinger mot resultatet tar jeg alltid imot med takk. Innvendinger er ofte verdt å lytte til. De kan si noe både om selve undersøkelsen, om menigheten og om personen selv. 11 år med menighetsprofiler i Norge har økt min respekt for menighetsprofilen som et tjenlig redskap til å måle hvor sunn en menighet er, men den er kun et redskap som NCD internasjonalt stadig søker å forbedre. En slik forbedring representerte det nye spørreskjemaet som kom i 2008.

Hvorfor bare én metode=spørreskjema?
Når en menighet skal finne ut hvor sunn den er i forhold til de åtte tegn på kvalitet, så gjennomfører menigheten en undersøkelse ved hjelp av spørreskjema. Fordelene ved denne metoden er at den er en anerkjent samfunnsvitenskapelig metode. Det er ikke NCD internasjonalt som har funnet opp metoden. Den er billig og det krever små ressurser for å gjennomføre den. Men en trenger bare sunt vett for å forstå at flere metoder i tilegg til spørreskjema ville styrket undersøkelsen. Observasjon av menigheten og personlig intervju med for eksempel medlemmer av menigheten ville gjort undersøkelsen mer pålitelig og relevant. Samtidig ville dette stilt store krav til den samfunnsvitenskapelige kompetansen til de som gjennomfører observasjon og intervju. Undersøkelsen ville blitt mye dyrere og mye vanskeligere å gjennomføre.

Hvorfor bare 30?
Menigheten gjennomfører undersøkelsen med inntil 30 deltakere som fyller ut spørreskjemaet. Det er lettere å administrere en undersøkelse med 30 respondenter enn en undersøkelse med 50 respondenter. NCD internasjonalt har funnet ut at 30 respondenter gir menighetsprofilen høy nøyaktighet (reliabilitet).

ndersøkelsen blir ikke mer nøyaktig om tallet økes, men den blir mindre hvis for eksempel bare 20 av de 30 utvalgte besvarer spørreskjemaet. Den blir også mindre hvis de som administrerer undersøkelsen, gjør det unøyaktig. Et eksempel på dette er å la respondenter delta som ikke oppfyller de tre kriteriene som NCD internasjonalt gir: Delta regelmessig på gudstjeneste, delta i ei gruppe i menigheten, ha en tjeneste i menigheten. Det er ikke uvanlig at norske menigheter har færre enn 30 medlemmer som oppfyller de tre kriteriene. Da gjennomføres undersøkelsen blant de 10 eller 20. Et så lavt tall som 10 gjør sammenlikningen med andre menigheter med 30 respondenter mindre nøyaktig. Flere undersøkelsen av den samme lille menigheten er likevel nøyaktig nok til å gi en god pekepinn på menighetens utvikling over flere år.

Hvor nøyaktig (reliabel) er undersøkelsen?
Hva med de feil som skyldes spørreskjemaene selv, for eksempel fordi utsagn i spørreskjemaet kan forstås forskjellig av forskjellige mennesker eller fordi utsagnene spør etter noe som endrer seg hele tiden?

Her bruker NCD Internasjonalt et redskap fra statistikken som heter reliabilitet. Det handler om hvor nøyaktig en test er. Testen er reliabel hvis man gjentar en test og kommer til det samme resultatet igjen. Dette bygger på to forutsetninger: 1. At de som testes, ikke endrer seg mellom test en og to, 2. At man arbeider med et tilstrekkelig stort tallmateriale fra mange personer. Hvis disse to forutsetningene er tilstede og den andre testen gir et annet resultat enn den første, må differansen mellom de to målingene skyldes at testen er unøyaktig, altså lav reliabilitet.  Den første forutsetningen er umulig når det gjelder en menighet. Det eksisterer ikke en menighet som for forskningens skyld kan holde seg i ro i en bestemt tidsperiode. Den andre forutsetningen er oppfylt. Undersøkelsen (menighetsprofilen) bygger på svar fra tusenvis; først gjennom den internasjonale undersøkelsen fra 1994 til 1996 av tusen menigheter og deretter gjennom de over seksti tusen menigheter som har gjennomført menighetsprofilen. Ulike statistiske metoder gjør det mulig å teste hvor nøyaktig (reliabel) en undersøkelse er. NCD internasjonalt bruker selvfølgelig slike tester og oppgir at disse testene gir positive resultater når det gjelder menighetsundersøkelsen. Jeg har verken tilgang til disse testene og kunnskaper nok i statistikk til å etterprøve det NCD internasjonalt har kommet fram til her.

Hvor relevant er menighetsprofilen?
Et annet statistisk redskap som brukes er validitet. Reliabilitet handler om hvor presist og nøyaktig en test måler noe, men reliabilitet gir ikke noe svar på om hva det er som egentlig måles. Dette spørsmålet svarer validitet på.
Tre forhold sikrer menighetsprofilens validitet:

1. Det første er spørsmålet om de åtte tegn på kvalitet virkelig eksisterer eller om de er luftslott. Mange med omfattende erfaring med menighetsutvikling synes at inndelingen i de åtte tegn på kvalitet er innlysende: ”Slik er det. Det er ikke noe som forskere har konstruert”.  K-vekst har heller ikke møtt innvendinger om at de åtte tegn på kvalitet ikke er meningsfulle. I tillegg bruker NCD Internasjonalt et statistisk verktøy som heter konfirmatorisk faktoranalyse. Denne analysen belyser om en teoretisk antatt datasammenheng også virkelig kan ses i et tallmateriale. Resultatet er at de åtte tegn på kvalitet også på denne måten blir bekreftet som en meningsfull inndeling.
2. Validitet betyr dessuten at måleresultatet skal stemme overens med et relevant ytre kriterium. Et naturvitenskapelig eksempel: Når termometeret viser høy temperatur, skal det stemme med  visse fysiske endringer i pasienten. Et samfunnsvitenskapelig eksempel ligger nærmere menighetstesten: En test som måler skoleelevers forutsetninger for å tilegne seg undervisning, bør stemme overens med et relevant ytre kriterium som karakterer.  Om elever med høg skår på denne testen fikk svake karakterer, er det grunn til å stille spørsmål ved testens validitet. NCD Internasjonalt bruker menighetsvekst som ytre kriterium på menighetsprofilen. Blant de menighetene som deltok i den første internasjonale undersøkelsen, lagte forskerne to grupper: a. Menigheter med stor tallmessig vekst i gudstjenestedeltakelsen og b. Menigheter med stor tallmessig tilbakegang. Forskerne fant en høy overensstemmelse mellom en meget sunn menighetsprofil og en stor tallmessig vekst. Måleresultatet ( menighetsprofilen) stemte altså overens med et relevant ytre kriterium (gudstjenestedeltakelse). Forskjellen mellom voksende menigheter og de som går tilbake var tydelig på alle de åtte tegnene på kvalitet. Dette bekreftes også av norske erfaringer.
3. Validitet betyr også at det er sammenheng i spørreskjemaet, at de 91 utsagnene i spørreskjemaet ikke er tilfeldig utvalgt. Hvert utsagn i spørreskjemaet hører til ett av de åtte tegn på kvalitet. Det hører for eksempel 11 utsagn til kvalitetstegnet Utrustende lederskap. Validitet innebærer at hvert av disse 11 utsagnene har sammenheng med nettopp Utrustende lederskap. De 11 utsagnene har også nær sammenheng med hverandre. For eksempel: Det er en klar sammenheng mellom høy skåre på utsagnet ”Det virker som lederne har glede av den tjenesten de har i menigheten” og høy skåre på kvalitetstegnet Utrustende lederskap. Samtidig er det lavere sammenheng mellom det nevnte utsagnet og Nådegavebasert tjeneste.

Til slutt
Dette betyr ikke at det ikke skjer menighetsvekst uten høg kvalitet i menigheten. Det vanligste eksemplet på det er at befolkningsvekst fører til flere gudstjenestedeltakere. Dette betyr heller ikke at alle de 91 utsagnene er de mest relevante i norsk sammenheng. De 91 utsagnene er valgt ut fordi de internasjonalt, på tvers av kulturer og kirkesamfunn, er de mest relevante. Det utelukker ikke at andre utsagn kan være mer relevante (valide) om det gjøres en undersøkelse som kun er opptatt av norske menigheter. Dette fører meg tilbake til begynnelsen. Spørreskjemaet er et nøyaktig og relevant redskap, men det er ikke kjernen i NaMu. Jesus uttrykte kjernen  slik: ”Et godt tre bærer god frukt; et dårlig tre bærer dårlig frukt”, Matt 7,17. Dette gjelder enkeltpersoner så vel som menigheter.