NY KURS FOR GAMMEL SKUTE

På den tid da Arendal Frikirke ble dannet, i 1877, var Arendal en av Europas største sjøfartsbyer. Det var i seilskutenes tid. For oss i dag er det nær sagt ufattelig at store skuter kunne pløye verdenshavene – og komme fram på tross av vær og vind. Men det var ikke enkelt å snu ei seilskute. Det samme kan nok sies om en gammel menighet. Det var en av de store utfordringer da vi for ca 12 år siden valgte å søke hjelp hos Naturlig menighetsutvikling.

I dag ser vi at arbeidet har båret frukter, selv om det har vært en lang og møysommelig prosess. Menigheten har ikke fått et nytt mål, men måttet justere kursen en del, for å få flere med oss på vei mot den evige fullkommenhet hos Gud..

1. PROFIL
Menighetsprofilen i 1999 viste med all ønskelig tydelighet det vi nok var redd for; at tilstanden ikke var så god. Men jeg tør si at profilen ble mottatt med ydmykhet, og med et ønske om å gjøre noe med det. Den svake profilen førte ikke til oppgitt passivitet, men til en fornyet iver og bønn om å bli en sunnere menighet.
Det bør vel her sies at menigheten hadde hatt en jevn, om enn svak, tilbakegang gjennom de siste 20-30 år. Ikke minst fordi vi holdt på med planer om å bygge ny kirke, var menighetsprofilen et skudd for baugen. Samtidig hjalp dette eldsterådet til å fokusere på menighetsbygging framfor kirkebygging.
Det ble satt i gang et omfattende arbeid med en strategiplan i forbindelse med flytting til ny kirke. Samtidig ble det arbeidet målbevisst med en visjon for menigheten.

Minimumsfaktoren i den første profilen var evangelisering. Om det ikke skjedde så store forandringer, søkte vi gjennom forkynnelse og mer utadrettet virke å bedre dette.

Vi var i gang. Det var ingen god start, og om vi hadde visst hvor vanskelig veien skulle bli videre, hadde vi kanskje gitt opp.Men heldigvis har Gud ikke gitt oss evner til å kunne se bak neste sving.Et helt avgjørende element i vårt engasjement med naturlig menighetsutvikling var det å få en veileder. Ommund Rolfsen har hele tiden hatt denne rollen, hvilket har vært til uvurderlig betydning. Det er viktig å ha en som ser menigheten utenfra, men som samtidig etter hvert lærer menigheten å kjenne.

2. PROFIL
Om første profil i 1999 var en ”nedtur”, ble profilen to år senere enda verre. Det var et sjokk, og det satte oss nok litt tilbake. Men ikke minst gjennom Ommund Rolfsen ble vi oppmuntret til å stå på. En gammel skute lar seg ikke snu så fort.
Samtidig var nå planene om bygging av ny kirke kommet videre, og stod snart for realisering. Dette førte til ny giv og optimisme i menigheten.

SNUOPERASJONEN
Visjonsarbeidet ble tatt meget grundig fra begynnelsen. Hele menigheten ble tatt med i prosessen. Vi hadde samlinger der medlemmer fritt fikk uttrykke hva de så som viktigst for menigheten. Dermed fikk de også et eier-forhold til visjonen. Vi gikk mange runder i menighet og eldsteråd før visjonen var klar:

”Arendal frikirke
en åpen kirke,
tradisjonell og aktuell
midt i livet.”

Visjonen er blitt noe langt mer enn et skrivebordsarbeid. Den preger menigheten på en positiv måte. Menighetens medlemmer kjenner visjonen, og den er i stor grad med å prege vårt arbeid og våre arrangementer.

3. PROFIL
I den 3. profilen var det en markant framgang på alle punkter. Dette var både gledelig og oppmuntrende – og, ikke minst, vi fikk stadfestet det vi følte var forandret til det bedre i menigheten.

Men vi fikk samtidig nye utfordringer. ”Engasjert trosliv” var minimumsfaktor i den nye profilen. Hadde vi kanskje brukt mer krefter og engasjement på kirkebygg enn på det å pleie og styrke vårt forhold til Gud?
Men først og fremst var den 3. profilen en oppmuntring for arbeidet videre i den nye kirken.

NY KIRKE
Den nye kirken har gitt oss helt nye muligheter i arbeidet. For å styrke de varme relasjoner har vi lagt større vekt på arrangementer som ivaretar våre sosiale behov. Underetasjen og et velutstyrt kjøkken har vært gull verd. Ca en gang i måneden innbyr vi til kirkemiddag etter gudstjenesten.

Det er stadig nye mennesker å se på våre gudstjenester og møter. Det er en svært positiv atmosfære og ånd i menigheten. Vi får stadig høre at nye føler de blir tatt vel imot. Vi har også opplevd at mennesker er kommet til tro og har sluttet seg til menigheten. Menigheten har fått en vesentlig lavere gjennomsnittsalder. Flere unge familier har sluttet seg til.

Vi har bevisst arbeidet med å få en god søndagsskole. Det ser ut til å bære gode frukter, og oppslutningen er økende. Det kommer langt flere kirkeuvante på våre samlinger. Det er sjelden en gudstjeneste uten noen nye. Ellers er det i særlig grad på hyggetreffene for pensjonister og mannsmøtene det kommer flest utenfra. På mannsmøtene som har holdt på vel ett år, er det et snitt på ca 80-90 menn hver kveld, og minst halvdelen hører ikke til menigheten.

5. PROFIL
Den femte og siste profilen i mai 2008 var virkelig oppmuntrende. Gjennomsnittsskåren var 65; en økning fra 53 i den fjerde profilen og fra 43 i den første. For første gang fikk vi framgang på Livsnære grupper. Minimumsfaktoren nå er langt høyere enn maksimumsfaktoren i 1. profil. Det er også verd å merke seg jevnheten mellom de ulike tegn på kvalitet. Minimumsfaktoren nå er ”Engasjerttrosliv” og ”Livsnære grupper”, mens ”Varme relasjoner” er maksimumsfaktoren. Alt dette positive og sunne ser vi i det daglige virket i menigheten.

VEIEN VIDERE
Vi takker Gud for en ny friskhet i vår menighet. Det har vært en fornyelse både med tanke på kirkehus og en del av arbeidet. Vi opplever at byggeperiodens medvind ikke har løyet, snarere tvert imot. Det er en optimisme, begeistring og positivitet som det ikke har vært på lang tid.

Samtidig er vi i konstant behov av en stadig åndelig fornyelse.
Vi har langt igjen å gå. Vi slår oss ikke til ro for vi vet at mange lever uten Gud og uten håp- og vi har det som mange lengter etter. Vi ønsker å se flere komme til tro og bli frelst. De gode resultatene gir oss fornyet optimisme og iver etter å gå videre i vissheten om at Jesus vil og kan bruke oss som sine medarbeidere.

For oss har tilknytningen til Naturlig menighetsutvikling vært svært verdifull, og vi akter å fortsette med det. Vi trenger det gode verktøy som naturlig menighetsutvikling representerer. Selv om menigheten har store utgifter i forbindelse med bygging av ny kirke, ble staben utvidet for to år siden. En ny, ung pastor ble ansatt, mens gamlepastoren fortsetter i halv stilling. Vi har også valgt å fortsette med Ommund Rolfsen som veileder. Vi betrakter det som et ”must” i denne sammenheng.

Så seiler vår menighetsskute videre. Vi er på vei mot det samme målet, men vi har foretatt noen høyst påkrevde justeringer. Vi takker Gud som vil og kan bruke oss, og for at han stadig fornyer oss ved sin Ånd.

Vi vil gi en spesiell hilsen og oppmuntring til dere som kanskje har mistet tålmodighet og mot. Det går an å justere kursen til en gammel skute. Det tar bare litt tid.

For Arendal Frikirke
Brorhilsen
Halvard Myhren

Andre artikler:

• Innholdsoversikt
• Naturlig menighetsutvikling og Saddleback (Målrettet menighet)
• Naturlig menighetsutvikling og ALPHA-kurs
• Effektivt lederskap
• Nådegavetesten i
  Trondheim Frikirke