| Av Frode Magnar Andersen
Hvor er vi?
Vear-Hogsnes ligger i Vestfold, i kommunene og soknene Sem og Stokke. Vel 3 500 innbyggere bor i området. Vear arbeidskirke ble innviet i 1993 etter stor dugnandsinnsats fra kirkeforeningens medlemmer og med støtte fra Stokke kommune. Frode Magnar Andersen (NKV-veileder i Dnk) ble i 1998 ansatt som vikarprest i Tunsberg domprosti for å arbeide inn mot Vear arbeidskirke og de aktivitene som skjedde der.
Menigheten er altså ikke et sokn i Den norske kirke, men et lokalt inititiativ som er blitt støttet av bispedømmet. Dette gjør at menighetens erfaringer med naturlig kirkevekst er spennende og relevante både for statskirkelige og frikirkelige menigheter. Frode Magnar Andersen ble godkjent veileder i naturlig kirkevekst i fjor. Ommund Rolfsen har veiledet menigheten. Menigheten fikk fra 2004 status som forsøksmenighet i trosopplæringsreformen etter en søknaden som viser til ”av seg selv”-prinsippene.
Oppdatering
Siden sist profil har det skjedd mye. Noe av det gode arbeidet med Naturlig menighetsutvikling har stoppet opp og mye energi er blitt rettet inn mot trosopplæringsreformen. Dette medførte at menighetsprofil 5 ble tatt seinere enn planlagt.
I denne perioden gikk også staben fra å være en ansatt til å bli tre. Midlene som ble tilført menigheten kom i form av statelige tilskudd og ikke gjennom innsamlede midler.
Det kan se ut som om dette har medført en pasifisering hos menigheten, mens de ansatte i større grad enn tidligere har brukt tid inn i staben.
Se profilen fra mai 2007 |
 |
Klikk for å se profilen i PDF |
Profil 1 – 6/1999
I forkant.
Første profil ble først og fremst en hjelp til å starte et sted.
Presten var ny i menigheten og menigheten hadde heller ikke hatt en egen prest eller andre ansatte før. Usikkerheten var derfor stor omkring: Hva skal vi starte med / hva skal vi gjøre først? Etter noe diskusjon fant vi ut at en menighetprofil kanskje ville være den hjelpen vi trengte for å finne utgangspunktet. Det lokale ”menighetsrådet” Vear og Hogsnes kirkeforening ble arbeidsgruppen som skulle arbeide med naturlig kirkevekst.
Arbeidet med profilen
I utgangspunktet hadde vi ikke noen tanker om hvordan profilen skulle bli, verken med tanke på score eller minimumsfaktor. Vi forholdt oss bare til resultatet og tok utgangspunkt i det. Det eneste vi var noe usikre på, var hvilket område vi skulle starte med siden nådegavebasert tjeneste og engasjert trosliv endte på samme score. Vi tenkte den gang at dersom vi konsentrerte oss om tjenesten ville det ha en positiv innvirkning på troslivet. Senere skulle det vise seg å ikke være fullt så enkelt. Vi fant raskt ut at verken presteutdanningen eller tilgjengelig materiell umiddelbart gav oss noen god hjelp (dette var før Nådegave-testen og Nettverk var oversatt til norsk).
Etter hvert ble det utviklet et lokalt opplegg som ble testet ut i en av gruppene før det ble arrangert et kurs med tittelen Finn din nådegave – om trivsel og tjeneste. De fleste av de som hadde faste tjenester i menighetene, var med på et av disse to kursene. Tanken var at dette kurset skulle foregå i gruppene, men for presten ble det for arbeidskrevende og et felles kurs ble resultatet. Tanken om multiplikasjon var ikke så innarbeidet den gangen.
Parallelt med dette og uavhengig av resultatet av menighetsprofilen ble det arbeidet med en visjon for menigheten. En kirke der folk er; - en kirkehus i nærmiljøet - en menighet midt i livet - en menighet i hjemmene.
 |
Klikk for å se profilen i PDF |
Profil 2 - 12/2000
Gleden og takknemligheten var stor da vi fikk resultatet av profil nummer to. Det var godt å se at vi hadde kommet er stykke videre, og at Gud hadde velsignet oss og det arbeidet vi hadde gjort.
Samtidig var vi noe overrasket over resultatet. Vi hadde jo ikke trodd at nådegavebasert tjeneste skulle bli minimumsfaktor enda en gang. Samtidig var vi noe overrasket over at hensiktsmessige strukturen hadde gått så mye frem. Vi hadde jo ikke arbeidet noe med det, trodde vi. Da vi fikk hjelp til å se at visjon handler om struktur skjønte vi mer. Vi registrerte også at vår slagplan om å øke engasjert trosliv via nådegavebasert tjeneste også hadde virket. Via vår veileder fikk vi også hjelp til å se at selv om de fleste med en fast tjeneste nå ante hvilken nådegave de hadde, var det fremdeles mange som tenkte at det lille de kunne bidra med, ikke betydde så mye i den store sammenhengen.
Akkurat dette ble utgangspunktet vårt i det videre arbeidet. Kirkeforeningen fortsatte med å være arbeidsgruppen for naturlig kirkevekst. Kurset vårt om nådegaver ble videreutviklet til ”Trivsel og tjeneste eller som fisken i vannet”. Det ble også lagt stor vekst på i andakter, taler, prekener og i andre sammenhenger at selv om vårt bidrag i våre øyne ikke er så stort, er det en viktig del av helheten når Gud får velsigne det. Arbeidet med visjonen og bevisstgjøring av at vi ikke er en forening, men en menighet ble det også arbeidet godt med. Vi arbeidet også med gruppene da vi via menighetsprofilen skjønte at ikke alle gruppene fungerte like godt lenger. Mye av dette arbeidet handlet om å få i gang noen nye grupper. Gruppene ble så koblet inn mot gudstjenesten ved at den enkelte gruppe hadde ansvar for hver sin gudstjeneste.
 |
Klikk for å se profilen i PDF |
Profil 3 - 4/2002
På forhånd var vi spente på om vi hadde kommet videre; denne profilen skapte også stor glede og takknemlighet. Det var godt å se at vi hadde kommet noen skritt lengre på det vi hadde arbeidet med og bedt om. Samtidig var det svært lett å se hva vi nå måtte arbeidet. Vi skjønte også at engasjert trosliv inneholdt flere elementer enn det som kan påvirkes gjennom nådegavebasert tjeneste. Det ante oss også at dette kunne bli et utfordrende arbeid. Via vår veileder og en detaljert analyse skjønte vi at det vi måtte ta tak i, var givertjeneste og det som handler om Guds ord og bønn på det personlige plan.
Det ble raskt satt ned en arbeidsgruppe som begynte å arbeide med den givertjenesten som menigheten hadde. Denne gruppen kom også med innspill på hvordan tanker rundt givertjeneste og tiende kunne formidles til hele menigheten. Disse tankene ble så formidlet i andakter, prekener og i andre sammenhenger. Parallelt med dette ble vi klar over kurset ”En vanlig dag” fra Willow creek Norge. Vi arrangerte kurset som ble svært godt tatt i mot, også av de som ofte ikke snakker så høyt om troen sin. Kursmateriale er også seinere brukt i noen av gruppene i menigheten.
Styret prøvde også å innføre bønneloggere i de forskjellige gruppene, hvor tanken var at gruppene hver gang de var samlet, skulle skrive ned i loggen det de bad for. Neste gang var da tanken at disse bønnemne skulle repeteres enten som takkebønn eller i form av nye bønner. Dette viste seg raskt å være vanskelig å gjennomføre.
 |
Klikk for å se profilen i PDF |
Profil 4 - 8/2004
I forkant av denne profilen var vi svært spente. Vi hadde en følelse av at det gode arbeidet vi hadde gjort i flere år, hadde stoppet opp litt. Profilen gav oss noe bekreftelse på dette, men igjen var den først og fremst en god hjelp til å se hva vi måtte arbeide videre med.
Fra vår veileder fikk vi innspill på at vi burde la engasjert trosliv ”hvile litt”, og gjennom videre samtaler bestemte vi oss for å arbeide med inspirerende gudstjenester. Dette området hadde størst tilbakegang, uten at vi helt skjønte hvorfor.
En nøye gjennomgang av profilen gav oss også noen innspill på andre enkeltelementer som vi også burde arbeide med.
Etter flere år hvor hele styret har utgjort en arbeidsgruppe, bestemte vi oss nå for en litt annerledes modell. En fra styret og presten utgjør arbeidsgruppen. Denne duoen oppdaterer styret jevnlig, og samles rundt seg en gruppe som arbeider spesielt med det området som er valgt. I denne runden ble dette et gudstjenesteutvalg.
 |
 |
 |
Sammenligning
profil 1 og 4 |
Utvikling
profil 1 - 4 |
Pos/Neg utvikling.
profil 1 - 4 |
Sluttkommentar
I ettertid ser vi at noe kunne ha vært gjort annerledes, mens andre grep stort sett har vært vellykket. I dag kunne vi vil ønske at vi i enda større grad hadde jobbet med Guds sunne livslover (biotiske prinsipper) enn det vi har gjort underveis. Dette blir kanskje den største utfordringen i arbeidet med den siste profilen.
Ny profil vil bli tatt i perioden mai – september 2006.
Profil 5 - 5/2007
På forhånd var det nok ventet at profilen ville vise en tilbakegang, men det er likevel ingen god opplevelse å se en slik tydelig tilbakegang. Samtidig ble resultatet tatt imot på en god måte av menigheten. ”Dette er oss nå”
Profilen ble drøftet på lederforum (samling for alle hovedledere i menigheten) og deretter arbeidet med i en NaMu arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen består av prest, en fra styret og en fra hver av de livsnære gruppene i menigheten. Arbeidet er nå godt i gang; Ikke minst har det vært svært givende via profil pluss og sammenligne profil 2 – 5. Her har det kommet fram mange spennende elementer og det har vært viktige samtaler om menighetens åndelige liv og helse. Etter råd fra veileder har vi bestemt oss for å konsentrere oss om det område som har gått tydeligst tilbake, Utrustende lederskap, og menighetens minimumsfaktor ”engasjert trosliv”. Det kan se ut som det i disse to elementene er noen sammenhenger som er viktig å finne ut av.
Så langt har dette resultert i et ønske om å finne en person som kan avlaste presten med en del oppgaver han gjør som presten ikke nødvendigvis trenger å utføre. Dette vil frigjøre tid for å arbeid mer med menighetsutviklingen.
I denne sammenhengene har det også vært drøftet å bruke gjestepredikanter for å avlaste presten, men gruppen arbeider nå i stedet med en plan for utdanning av menighetenes egne til å ta prekener på gudstjenestene.
Engasjert trosliv har gjennom alle profilene vært det svakeste eller ett av de svakeste delene av menighetenes liv. Det er ikke lett å se en åpenbar grunn til dette, men profilen og sammenligningen med tidligere profiler kan gi noen pekepinner.
- Engasjementet for menigheten er stort men givertjeneste lav
- Den personlige bibellesningen har alltid skåret lavt,
og har hatt en nedadgående skår siden 2000
Ut fra dette har det vært samtalt om følgende:
- Begynne å bruke bibelen som hovedbok i gruppene. Mange har nå i flere år brukt andre bøker hvor forfatteren tolker bibelen for gruppene.
- Hvor lett griper jeg til Bibelen? Kan det være slik at mindre bibellesning og mindre engasjement har kommet inn i en ond sirkel?
- Mange har erfaringer av at en fast rytme, tid og sted, fornyer bibellesningen.
- Behov for veiledning og oppfølging både for gruppelederne og for den enkelte kristne.
- Troen på at Gud vil handle sterkere i menigheten enn tidligere har vært på vei ned siden profil 2002 og har gått vesentlig ned på den siste. I denne perioden har menigheten opplevd mye og store ting (bønnesvar) Hva ber menigheten om nå? Hva drømmer menigheten om at Gud skal gjøre?
- Hver celle inneholder helheten (den genetiske koden) i naturen.
Hvordan er dette i vår menighet?
Tolkningen av profilen vil fremdeles ta tid, for det er viktig for oss å se de sammenhengene som gjør at engasjert trosliv er det svakeste elementet i menigheten. For oss er det viktig å våge å bruke tid på dette før vi begynner med de konkret tiltak. |