Hvorfor er det så vanskelig å bygge menighet?
Svarene på dette spørsmålet er mange: "Folk flest viser liten interesse for menigheten". "De fleste viser mindre vilje til å være med i et forpliktende fellesskap enn tidligere". "Menighetene arbeider gammeldags". "Kirkens lære i moralske spørsmål er for lite fleksibel". Se på tegningen: Ei vogn med firkantede hjul, fullastet med runde, perfekte hjul. Vogna blir trukket og skubbet av to menn som sikkert gjør en helhjertet innsats, men jobben er trøtt-ende, treg og frustrerende. Tegningen er en profetisk beskriv-else av store deler av Kristi legeme. Menigheten beveger seg framover, men det går så langsomt. Hvorfor er det slik? Hvis vi spør de to arbeiderne, vil de trolig si: "Det er fordi vi møter slik motstand", eller kanskje "Det er fordi vi arbeider i motbakke". Disse svarene er i mange tilfeller ikke gale. Som kristne møter vi til tider hard motstand, og menigheten synes å gå i oppoverbakke.
 Illustrasjonen derimot hjelper oss til å forstå at den egentlige frustrasjonen ofte har helt andre årsaker, nemlig firkantede hjul. Illustrasjonen lærer oss at Gud har gitt oss de verktøy vi trenger for kirkevekst. Problemet er at vi ikke gjør bruk av dem. I stedet for å bruke Guds verktøy prøver vi å gjøre ting i egen kraft. Vi drar og skyver på menigheten. Det betyr ikke at arbeiderne på bildet er uåndelige. Det betyr heller ikke at målet -å få menigheten i bevegelse -er feil. Problemet er at metodene deres ikke strekker til fordi de ikke er i pakt med Guds prinsipper.
Tegningen brukes av Christian A. Schwarz. Han leder "Institutt for naturlig kirkevekst" i Nord-Tyskland, og hans kirkevekstbøker er utgitt i 34 land. Han er overbevist om at han har belegg for at det finnes prinsipper for kirkevekst som fungerer overalt i verden, og at disse prinsippene er Guds egne prinsipper. Schwarz erkjenner at de ordene han bruker for å uttrykke disse prinsippene, kan være ufullkomne. Undersøkelsesmetoden er heller ikke ufeilbarlig. Det materiell som er utviklet, kan også forbedres. Likevel endrer ikke det at prinsippene viser hvordan Gud vil at hans menighet skal vokse. Det dreier seg om naturlig kirkevekst.
Hvordan ble Guds prinsipper oppdaget?
Denne måten å tenke kirkevekst på har et vitenskapelig grunnlag. Den bygger på den største menighets-undersøkelsen som noen gang er gjort. I løpet av 40 år med kirkevekstundersøkelser i mange land er denne undersøkelsen den første som på et vitenskapelig grunnlag besvarer spørsmålet: Hvilke prinsipper er det som karakteriserer voksende menigheter overalt i verden? Christian A. Schwarz og Christoph Schalk undersøkte mer enn 1000 menigheter i 32 land fordelt på alle verdensdeler. Undersøkelsen omfattet store og små menigheter, menigheter i vekst og menigheter i tilbakegang, menigheter som ble forfulgt av staten og menigheter som støttes økonomisk av staten. Noen menigheter er i land med vekkelse, mens andre er i land hvor kirken samlet sett går tilbake. For å samle inn data om menighetene ble det laget et spørreskjema. Dette ble fylt ut av 30 aktive medlemmer i hver menighet. Schwarz og Schalk måtte til sammen analysere 4,2 millioner svar! Før den internasjonale undersøkelsen gjennomførte Schwarz og Schalk en mindre undersøkelse i Tyskland.
Schwarz og Schalk observerte også naturen, Guds skaperverk, og fikk bekreftet mange av prinsippene fra undersøkelsen. Det er likevel ikke nok bare å studere menigheter og naturen. Ikke alt vi ser i naturen, er prinsipper som kan brukes i naturlig kirkevekst. Derfor brukte Schwarz og Schalk Bibelen til å skille mellom det som er teologisk forsvarlig og ikke. De fant at Bibelen er full av den naturlige tankemåte selv om faguttrykkene i dette heftet ikke er brukt i Bibelen.
"Av seg selv"-prinsippet
Kjernen i definisjonen vår av naturlig kirkevekst er begrepet "av seg selv". Den bibelske tanken bak dette begrepet blir best beskrevet i Mark 4, 26-29: "Han sa: Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet." Denne liknelsen viser tydelig hva menneskene kan og bør gjøre. De skal så og høste, de kan sove og stå opp. Det de ikke kan gjøre, er å bringe fram frukt. I teksten finner vi at jorden på mystisk vis produserer grøden "av seg selv". De fleste skrifttolkere er enige om at uttrykket "av seg selv" er nøkkelen til å forstå denne liknelsen. Men hva betyr det egentlig? Det greske ordet som er brukt, er automate- som bokstavelig talt betyr automatisk. Slik taler denne liknelsen i Markus tydelig om "vekstautomatikk". I den jødiske tankegangen vil denne automatikken ikke bli godskrevet en gudlik "Moder Jord". I liknelsen betyr ordet ganske enkelt "uten spesiell grunn", og skal forstås som Guds verk. Når vi overfører dette begrepet på livet i menigheten, betyr det at en utvikling synes å skje "av seg selv" eller automatisk. Som kristne vet vi
likevel at frukten som tilsynelatende kommer av seg selv, i virkeligheten er Guds verk.
Hemmeligheten bak voksende menigheter
"Av seg selv"- prinsippet betyr nettopp dette. Det er ikke bare et vakkert bilde. "Av seg selv" uttrykker det mest sentrale i kirkevekst. Voksende menigheter arbeider etter dette prinsippet. Det er hemmeligheten bak det å lykkes. Noen har tenkt nøye gjennom prinsippet, andre bruker det intuitivt. Det betyr ikke så mye. Det som til syvende og sist teller, er at prinsippet blir anvendt.
Hvordan anvendes "av seg selv"-prinsippet?
Svaret på dette spørsmålet ligger i åtte kvaliteter som preger voksende menigheter. Undersøkelsen avdekket åtte tegn på kvalitet som er mer utviklet i voksende menigheter enn i de som ikke vokser. Nøkkelen til veksten ligger i å utvikle disse kvalitetene. Det er et helt annet utgangspunkt enn det pragmatiske spørs-målet "Hvordan får vi flere mennesker til å komme til gudstjenesten?" Voksende menigheter har åtte tegn på kvalitet som er sanne kirkevekstprinsipper og uavhen-gige av kultur og nasjonalitet. Dette er de runde hjulene som bringer menighetene i bevegelse!
Kvalitet gir tallmessig vekst
En av de viktigste konklusjonene fra undersøkelsen er at kvalitet er grunnlaget for tallmessig vekst. Denne konklusjonen bekreftes også av andre kirkevekst-forskere og pastorer som sier at menighetens helse er det avgjørende for menighetens tallmessige vekst. Denne konklusjonen har også en teologisk basis i det bibelske prinsippet om at et godt tre produserer god frukt (Matt 7,17). Det betyr at fordi treet er godt (har høy kvalitet), vil det bære frukt (flere kristne vil delta i menigheten). Det er fascinerende å se hvor godt en vitenskapelig undersøkelse bekrefter det bibelske utsagnet.
Åtte tegn på kvalitet
Hver kvalitet består av to ledd, et substantiv (lederskap, tjeneste, gudstjeneste osv.) og et adjektiv (utrustende, gaveorientert, inspirerende osv.). Det er ikke substantivene som er viktige. Alle menigheter har lederskap, tjeneste og gudstjeneste. Nøkkelen er adjektivene. Ser vi nærmere på dem, viser det seg at de uttrykker "av seg selv"-prinsippet.
- Utrusende lederskap
- Nådegavebasert tjeneste
- Engasjert trosliv
- Funksjonelle strukturer
- Inspirerende gudstjenester
- Livsnære grupper
- Behovsorientert evangelisering
- Varme relasjoner.
Ikke noe kvalitetstegn må mangle
Ingen menighet som vil vokse kvalitativt og kvantitativt, har råd til å overse noen av disse åtte kvalitetstegnene. Både "av seg selv"-prinsippet og de åtte kvalitetstegnene
kan anvendes på menigheter overalt i verden. Prinsippene kan overføres til egen kultur og menighet og anvendes i det lokale arbeidet. Det medfører at de konkrete uttrykk for disse åtte kvalitetene vil variere og se forskjellig ut fra menighet til menighet. Det er ikke tale om modeller som alle skal ta i bruk. Dette er prinsipper som anvendes lokalt og dermed vil det uttrykk som hver kvalitet får, være forskjellig fra én menighet til en annen.
Undersøkelsen viser at voksende menigheter har en høyere kvalitet på alle disse åtte områdene enn menigheter i tilbakegang. Det er ikke noen enkeltfaktor som fører til vekst i menighetene, men et samspill av alle de åtte områdene. Ingen menighet som ønsker å vokse kvalitativt og kvantitativt, har råd til å overse noen av disse tegnene på kvalitet. Det ikke riktig, slik noen hevder, at kirkevekst utelukkende er basert på bønn. Et slikt standpunkt fremhever ett kvalitetstegn på bekostning av alle de andre. Hvis dette var sant, betyr det at kirkevekst er mulig uten vekt på neste-kjærlighet, uten bruk av nådegaver og uten evangeli-sering. Dette standpunktetet er ikke bare vitenskapelig uholdbart, men også bibelsk sett falsk lære. Hverken grupper eller gudstjenester, lederskap eller strukturer, eller noe annet element er nøkkelen til kirkevekst. Nøkkelen finner vi i et harmonisk samspill mellom alle de åtte tegnene. Vi skal være forsiktige med å følge råd fra noen om å legge vekt på et spesielt område, hvis det utelukker de andre tegnene på kvalitet.
Hva er det svakeste området i menigheten?
Etter å ha lest disse sidene er det naturlig at noen tenker: "Er det meningen at menigheten vår skal ta fatt på alt dette med én gang? Jeg ser ikke skogen for bare trær". Undersøkelsen gir hjelp til de som tenker slik. Det er nok at menigheten konsentrerer seg om ett av tegnene på kvalitet om gangen. Det viser seg nemlig at menighetens tallmessige vekst hindres mest av det kvalitets-tegnet som er dårligst utviklet. Det betyr at vi kan konsentrere menighetens energi om denne minimumsfaktoren. Christian A. Schwarz gjør en enkelt demonstrasjon når han presenterer minimumsfaktoren. Han har laget seg en "minimumstønne" til bruk på semi-narene sine. Det er ganske enkelt en tønne med staver av forskjellig lengde. Når han besøker en menighet som han har undersøkt, skriver han navnene på de åtte kvalitetstegnene på stavene. Navnet på minimums-faktoren (f.eks. strukturer) blir skrevet på den korteste staven og maksimumsfaktoren (f.eks. engasjert trosliv) på den lengste. Så heller han vann i tønnen til det begynner å flyte over. Når han fortsetter å helle og teppet eller føttene til de som sitter på første benk blir våte, spør han forsamlingen hva han skal gjøre. Noen, inkludert verten, ber ham stoppe øyeblikkelig med å fylle vann. Han gjør selvsagt ikke det, for vannet illustrerer Guds velsignelser som strømmer fra himme-len inn i menigheten. Vi kan ikke på alvor be Gud stoppe med å velsigne oss bare fordi menigheten vår har vansker med å "holde på vannet"! Andre foreslår at vi må be mer. Schwarz er enig i at bønn er fryktelig viktig og absolutt sentralt i forhold til vekst. Derfor forlenger han staven engasjert trosliv 10 cm, og alle kan se at dette edle målet likevel ikke løser det virkelige problemet. Vannet fortsetter å renne ut på golvet. Endelig er det noen som foreslår å forlenge minimums-faktorstaven. Og se så: I det øyeblikket han forlenger denne med noen få centimeter, kan tønnen holde på mer vann!
Guds verk og vårt
Denne illustrasjonen viser svært tydelig hva naturlig kirkevekst egentlig handler om. Tønnen, som består av åtte staver (=tegn på kvalitet), representerer det vi kan arbeide med og skal arbeide med.
 Vi får riktignok ikke vannet (= nye kristne) til å strømme inn bare ved å forbedre tønnen. Hvis Gud ikke sender vann, vil selv den beste tønne forbli tørr. På den andre side: Når og hvis Gud lar vannet renne -Bibelen sier at han svært gjerne gjør det -så er kvaliteten på tønnen vår (=menigheten) avgjørende. Det er til syvende og sist kvaliteten som avgjør om tønnen i det hele tatt holder vann.
Begrensninger ved illustrasjonen
Som med liknelser fra Bibelen må vi selvsagt ikke forveksle den bokstavelige og den overførte meningen med slike illustrasjoner. På et gitt punkt vil sammen-likningen ikke holde. Så lenge vi er klar over be-grensningene, kan slik anskuelsesundervisning likevel være et godt pedagogisk redskap for å undervise det grunnleggende i naturlig kirkevekst: Forholdet mellom Guds verk og menneskers handlinger, mellom kvalitet og kvantitet, mellom det å forbedre alle de åtte faktorene på en gang og å konsentrere seg om minimums-faktoren. Paulus brukte ikke denne illustrasjonen, men han skriver om det samme forholdet mellom menneskelig og guddommelig gjerning: "Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst." (1. Kor 3,6). Dette klargjør det bøndene allerede vet, nemlig hva de kan få til og hva de ikke kan. De kan plante, vanne og høste. Men de kan ikke få det til å vokse. Minimumsstrategien er, på samme måte som de andre byggesteinene i naturlig kirkevekst, inspirert av eksempler fra landbruket. Så lenge jorden får tilstrekkelig av mineralene nitrogen, kalium, kalk og fosfor, kommer veksten automatisk, -av seg selv.
Bestill
litteratur fra K-Vekst her
|
K-Vekst,
Elvehøy, NO-9440 Evenskjer, Norway Ph. +47 77 08 57 53 © 2005 - webmaster
I stedet for å overføre erfaringene fra noen få vellykkede menigheter til alle andre, hjelper naturlig kirkevekst deg til å oppdage det gudgitte og unike ved din menighet. Boken er basert på den mest omfattende studien som er gjort om årsakene til menighetsvekst. Christian A. Schwarz undersøkte mer enn 1000 menigheter i 32 land på alle seks kontinenter. Han fant at sunne, voksende menigheter har åtte kvalitetstegn felles: